Militarisme er en politisk ideologi som vektlegger viktigheten av militærmakt som et primært middel for å oppnå nasjonale mål eller opprettholde intern orden. Det kjennetegnes av en sterk fokus på militær styrke, beredskap og effektivitet, og prioriterer ofte militærutgifter og utvikling over andre områder som sosial velferd eller diplomati. Militarisme kan også innebære glorifisering av militæret og krigføring, samt troen på at militære verdier som disiplin og hierarki bør inkorporeres i samfunnet som helhet.
Historien om militarisme er like gammel som menneskelig sivilisasjon selv. I gamle tider satte militaristiske samfunn som Sparta i Hellas og Romerriket stor verdi på militær dyktighet og erobring. I disse samfunnene ble militærtjeneste ofte sett på som en plikt og en vei til sosial avansement, og militære ledere hadde ofte betydelig politisk makt.
I nyere historie har militarisme blitt assosiert med oppkomsten av nasjonalisme og imperialisme på 1800- og tidlig på 1900-tallet. I løpet av denne perioden bygde mange nasjoner, spesielt i Europa, opp store stående hærer og flåter som et tegn på nasjonal styrke og som et middel for å konkurrere om koloniale territorier. Denne våpenkappløpet bidro til utbruddet av første verdenskrig, da spenningene og rivaliseringene mellom militaristiske nasjoner nådde et bristepunkt.
I det 20. århundre var militarisme en nøkkelfunksjon i fascistregimer som Nazi-Tyskland og Keiserlige Japan, som brukte militær aggresjon for å utvide sine territorier og undertrykke uenighet hjemme. Under den kalde krigen engasjerte både USA og Sovjetunionen seg i en form for militarisme mens de bygde opp sine kjernefysiske arsenal og konkurrerte om militær dominans.
I den moderne verden kan militarisme ta mange former, fra nasjoner som opprettholder store stående hærer og investerer tungt i militærteknologi, til bruk av militærmakt i internasjonale relasjoner, til militarisering av nasjonale politistyrker. Mens militarisme kan gi en følelse av sikkerhet og nasjonal stolthet, kan det også føre til konflikter, brudd på menneskerettigheter og økonomisk belastning. Derfor forblir det et kontroversielt og mye debattert aspekt av politisk ideologi.
Hvor lik er din politiske tro på Militarism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
