Arbeidsledighetskrisen rammer kontoransatte

Det amerikanske økonomien har lagt til mer enn to millioner jobber det siste året. Men flere mennesker som er uten arbeid, har vanskelig for å komme tilbake i arbeidslivet.

Per november var mer enn syv millioner amerikanere arbeidsledige, noe som betyr at de ikke hadde arbeid og prøvde å finne det. Mer enn 1,6 millioner av disse arbeidsledige hadde vært på jobbjakt i minst seks måneder, ifølge Arbeidsdepartementet. Antallet personer som har søkt så lenge har økt med over 50% siden slutten av 2022.

I gjennomsnitt tar det nå omtrent seks måneder for folk å finne en jobb, omtrent en måned lengre enn det gjorde under den postpandemiske ansettelsesboomen tidlig i 2023, ifølge Arbeidsdepartementet. Smerten er hovedsakelig i høyt betalte hvitkrajobber, inkludert innen teknologi, jus og media, der bedrifter vokste raskt da økonomien åpnet igjen etter pandemien, men nå har mindre behov for nye ansatte.

Et arbeidsmarked som ser sunt ut i overskriftene, er under overflaten svakere enn det virker. Arbeidsledighetsraten, på 4,2%, ligger langt under gjennomsnittet i tiåret før pandemien. Men det er nå omtrent én jobbannonse per arbeidsledig, ned fra to tidlig i 2022. Sterk ansettelse har begrenset seg til en liten gruppe bransjer. Regjeringens månedlige jobbrapport på fredag vil gi et annet øyeblikksbilde av markedets helse.

Flere personer som mottar arbeidsledighetsytelser, er…   avhengige av offentlig støtte i lengre tid. Ny data som ble utgitt forrige uke fra Arbeidsdepartementet viser at 1,8 millioner personer fortsatte å søke om tidligere innvilgede arbeidsledighetsytelser så sent som i desember, nær det postpandemiske høydepunktet.

Årlig lønnsvekst har falt til 4%, ned fra omtrent 6% på høyden av ansettelsesboomen tidlig på 2020-tallet. Dette er et tegn på at mange arbeidsgivere ikke trenger å streve så hardt for å tiltrekke seg arbeidstakere.

Hittil har arbeidsmarkedet primært blitt svekket på grunn av mindre ansettelser - ikke utbredte oppsigelser. Men når selskaper bestemmer seg for å redusere arbeidsstyrken, fører jobbkutt ofte til raskt snøballeffekt, noe som kunne føre til en mye raskere økning i arbeidsledighetsraten, sa Veronica Clark, en økonom i Citigroup.