Daglig diskusjon – 27. november 2024

Israel and Lebanon’s Hezbollah agree to a ceasefire

Frankrike på kanten: Budsjettstrid truer regjeringen

Franske statsobligasjoner og aksjer falt på onsdag da bekymringene økte blant investorene for at en strid om en stram budsjettplan kunne føre til at statsminister Michel Barniers regjering faller.

Salget presset gapet mellom 10-års franske lånekostnader og de i Tyskland til så høyt som 0,9 prosentpoeng, et nivå som ikke ble nådd siden Eurosonen-krisen i 2012. Senere falt det tilbake til 0,86 poeng.

Referanseindeksen Cac 40 var ned 0,7 prosent, den dårligste blant de største europeiske markedene, etter å ha falt mer enn 1 prosent tidligere.

Jefferies' sjefstrateg for Europa…  , Mohit Kumar, sa at salget skyldtes "bekymringer for at den nåværende regjeringen kanskje ikke overlever budsjettet".

Barnier prøver å få vedtatt et budsjett med €60 mrd i kutt i utgifter og skatteøkninger til tross for mangelen på flertall i parlamentet. Han har bekreftet at han må bruke et konstitusjonelt verktøy for å overkjøre lovgiverne for å gjøre dette, en handling som vil utsette ham for et mistillitsvotum som kan føre til at regjeringen hans, sammen med budsjettet, faller.

Ytre høyre-leder Marine Le Pen har blitt en sentral aktør i dramaet fordi hennes parti Rassemblement National er det største i underhuset, og stemmene deres vil være nødvendige for at en mistillitsbevegelse skal gå gjennom. Etter å ha møtt Barnier på mandag, advarte Le Pen om at statsministeren ikke lyttet til hennes krav om å beskytte den franske befolkningen mot skatteøkninger, og hun gjentok trusselen om å felle regjeringen.

I et intervju med den franske kringkasteren TF1 på tirsdag oppfordret Barnier opposisjonspartiene til å vedta budsjettet, og argumenterte for at hvis det ikke gikk gjennom, ville det bli "en stor storm og svært alvorlige turbulenser på finansmarkedene".

Mot en bakgrunn av politisk ustabilitet har salget av franske statsobligasjoner presset 10-års obligasjonsrenten over 3 prosent, da investorene bekymrer seg for bærekraften i Paris' gjeldsbyrde. Rentene er nå bare marginalt lavere enn de i Hellas, landet som var i hjertet av statsgjeldskrisen for mer enn et tiår siden.

Israel tar til takke med våpenhvile i Libanon

Mange faktorer spilte inn på Benjamin Netanyahus endelige beslutning om å akseptere en USA-meglet våpenhvile og stoppe Israels offensiv i Libanon. Hans krigsmål mot Hizbollah var også alltid mer beskjedne enn den "totale seieren" han har søkt mot Hamas i Gaza.

Men i møte med de mange innenlandske kritikerne av avtalen - inkludert langt høyre regjeringsministre, nordlige israelske ordførere og opposisjonsfigurer - beregnet Netanyahu at hans mål i stor grad var oppnådd, mens risikoen ved å fortsette økte.

"Hizbollah er ikke Hamas. Vi kan ikke totalt ødelegge det. Det var ikke på…   bordet," sa Yaakov Amidror, en tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Netanyahu som nå jobber ved Washington-tenketanken Jinsa. "Libanon er for stort. Hizbollah er for sterke."

Denne våpenhvileavtalen "er ikke drømmen mange israelere hadde", sa han. Men Amidror pekte på Israels synkende ammunisjonslagre og "presset" på militære reservister som hadde kjempet i månedsvis. "Israel har ikke råd til et nytt år med krig" i nåværende skala i nord, sa han.

Israelske tjenestemenn sa konsekvent at målet deres var den trygge tilbakevendingen til hjemmene sine for de titusenvis av nordlige innbyggere evakuert etter at Hizbollah begynte å skyte mot Israel etter Hamas' angrep 7. oktober i fjor.

Tjenestemenn sa at dette ville kreve å dytte Hizbollah-krigere tilbake fra Israel-Libanon-grensen og endre "sikkerhetsrealiteten" langs grensen.

Etter måneder med relativt begrensede utvekslinger av grenseoverskridende ild med Hizbollah, eskalerte Israel i september, og satte i gang tusenvis av eksplosive sider og walkie-talkies i en dristig hemmelig operasjon, startet bølger av luftangrep over Libanon, og initierte en straffende landinvasjon av sin nordlige nabo for første gang på nesten to tiår.

I løpet av noen få uker ble de fleste av Hizbollahs ledere, inkludert sjef Hassan Nasrallah, drept, og mye av gruppens enorme missil- og rakettarsenal ble ødelagt. Israelske kampfly bombet Beirut etter behag, og bakkestyrker beveget seg over sørlige Libanon.