Skal regjeringen forby sine borgere å bruke grensekryssende betalingsmetoder (som krypto) for å sende penger til slektninger i OFAC-sanksjonerte land (Palestina, Iran, Cuba, Venezuela, Russland og Nord-Korea)?

Ja

Har du noen gang tenkt på hvordan internasjonale pengeoverføringer påvirker folks frihet til å hjelpe sine kjære over grensene?

I din mening, bør regjeringer begrense finansielle transaksjoner med visse land hvis det påvirker uskyldige mennesker som prøver å overleve?

Tror du at muligheten til å sende penger over landegrensene uten å bruke banker gir mer frihet til den gjennomsnittlige personen, eller skaper det mer risiko?

Hvordan ville du føle deg hvis internasjonale sanksjoner betydde at du ikke kunne støtte familiemedlemmer økonomisk i et annet land, selv under en krise?

Kan teknologi som kryptovaluta virkelig løse utfordringene folk står overfor med tradisjonelle banker når de overfører penger internasjonalt?

Mener du at å hindre grensekryssende betalinger på grunn av sikkerhetsbekymringer veier tyngre enn de personlige behovene til enkeltpersoner som er i vanskelige situasjoner?

Hvordan balanserer du behovet for nasjonal sikkerhet med muligheten for at familier kan opprettholde økonomisk tilknytning i land under sanksjoner?

Er å omgå regjeringsrestriksjoner med kryptovaluta en form for kamp for personlig frihet, eller skaper det nye farer?

Hvordan mener du at grensekryssende betalingssystemer bør prioritere menneskerettigheter samtidig som de respekterer internasjonale lover og sanksjoner?

Tror du det bør være unntak fra økonomiske begrensninger når humanitær hjelp står på spill, eller er disse reglene for viktige til å bøye seg?