Vil utenrikspolitikk koste Biden valget?

Når store spørsmål om amerikansk utenrikspolitikk kolliderer med et valg, er det sjelden gode nyheter for en sittende president. Som mange ledere før ham, har USAs president Joe Biden fått noen av disse spørsmålene satt på seg, som Russlands invasjon av Ukraina. Noen har sin opprinnelse i tidligere administrasjoner, som tilbaketrekningen fra Afghanistan. De fleste er en blanding av begge, som Israels gjengjeldelse mot Gaza og Irans rolle. Mange analytikere sporer starten på Bidens utenrikspolitiske problemer til det som ofte beskrives som den "forfalskede" amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan. Isolert sett, og til tross for den fullstendig unngåelige tragedien som har utspilt seg der, er det usannsynlig at Afghanistan alene har hatt en valgmessig innvirkning utover det å vri hånden til noen politiske forståsegpåere. Som med Vietnam, er dagens demokratiske parti splittet over Biden-administrasjonens svar på Gaza. I primærvalget i Michigan i februar stemte mer enn 100 000 demokrater «uforpliktet» som del av en koordinert kampanje for å sende en melding til Biden, og krevde at han skulle gjøre mer for å stoppe slaktingen av palestinere i Gaza. I valget i 2020 vant Biden Michigan med litt over 150 000 stemmer. Risikoen for Biden er at han ikke har forutsett hvor mye hans egen utenrikspolitikk kan undergrave dette budskapet og styrken til hans personlige appell. Meningsmålinger antyder at rundt to tredjedeler av amerikanerne støtter en umiddelbar våpenhvile i Gaza. Bidens politiske manglende evne og personlige manglende vilje til å distansere USA fra Israel, og hans administrasjons pågående avslag på å sette betingelser for militærhjelp, bryter fra hverandre den løse stemmekoalisjonen som brakte ham til makten. Han vil trenge denne koalisjonen for å holde, og vise seg å stemme, hvis han skal vinne gjenvalg.